Individuelle klageprosedyrer

Govva/Photo: Hadi Lile
Foto: Hadi Lile

Noen av menneskerettighetskonvensjonene åpner for individuelle klageprosedyrer. De konvensjonene det gjelder er:

  • Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (SP)
  • Konvensjonen for utryddelse av alle former for rasediskriminering (Rasediskrimineringskonvensjonen)
  • Konvensjonen for utryddelse av alle former for diskriminering mot kvinner (Kvinnekonvensjonen)
  • Konvensjonen mot tortur
  • Konvensjonen for beskyttelse av migrasjonsarbeidere

Overvåkningskomiteene til disse konvensjonene kan behandle klager fra enkeltindivider som mener staten har forbrutt seg på én eller flere paragrafer i de to konvensjonene, hvis staten har anerkjent komiteens kompetanse til å gjøre det. I noen tilfeller er hjemmelen til å behandle individuelle klager nedfelt i en tilleggsprotokoll, mens det i andre tilfeller framgår av konvensjonsteksten. SP og Kvinnekonvensjonen har en såkalt (fakultativ) tilleggsprotokoll til hver av konvensjonene, som er separert fra selve konvensjonstekstene, og forutsetter en egen ratifisering av statene. Gjennom å ratifisere tilleggsprotokollene anerkjenner staten tilsynskomiteens kompetanse og åpner for at komiteen kan behandle klager fra enkeltindivider. For Konvensjonen mot tortur, Rasediskrimineringskonvensjonen og Konvensjonen for beskyttelse av migrasjonsarbeidere er det ikke snakk om noen ekstra protokoll. Men en forutsetning for at komiteen skal kunne behandle klager, er at landet kommer med en skriftlig erklæring som anerkjenner komiteens kompetanse. Det må også være et tilstrekkelig antall land som har kommet med en slik erklæring. Komiteen for beskyttelse av migrasjonsarbeidere kan ikke behandle noen klager fra enkeltindivider før ti land har kommet med en slik erklæring. For Komiteene om barns rettigheter og Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter finnes det ingen adgang for individuelle klager overhode.

Kriteriene for en individuell klage er nedfelt i hver av tekstene som konstituerer tilsynskomiteens kompetanse. Altså i tilleggsprotokollene for de konvensjonene det gjelder, eller i selve hovedkonvensjonsteksten. Det er likevel noen generelle regler som gjelder for alle:

  • Hvis du skriver på vegne av noen andre må du ha dokumentert tillatelse fra den du klager på vegne av.
  • Den som klager må være direkte eller indirekte et offer for de menneskerettighetsbrudd det er snakk om.
  • Klagen må gjelde én av artiklene i den konvensjonen som tilsynskomiteen er opprettet for å beskytte.
  • Man må ha tilstrekkelig dokumentasjon for de faktabaserte påstander man fremsetter. Det er ikke nok med bare rapporter fra media.
  • Klagen må gjelde et forhold som skjedde etter at staten ratifiserte konvensjonen.
  • Man må ha brukt opp alle rettsmidler nasjonalt. Det betyr vanligvis at man må anke saken helt opp til høyesterett før man kan ta den videre til FN. Det er vanligvis noen unntak til denne regelen – for eksempel i de tilfeller hvor saken blir trenert i rettssystemet eller hvis man kan bevise at rettsmidlene nasjonalt ikke fungerer
  • Saken blir ikke tatt med hvis den blir behandlet av et annet internasjonalt organ.
  • Det er mulig at staten har reservert seg fra ulike forhold da den anerkjente tilsynskomiteens kompetanse. For eksempel er det mange stater som ikke ønsker at en sak skal behandles av komiteen hvis den har vært behandlet av et annet internasjonalt organ.

Etter å ha vurdert om saken kan behandles av komiteen, går komiteen videre til å vurdere saken. Dersom saken faller utenfor komiteen kompetanse eller konvensjonens rekkevidde, eller den av andre årsaker ikke kan tas opp til behandling, vil komiteen avvise saken. En slik avvisning vil bli begrunnet. Hvis komiteen finner at saken kan behandles, inviteres den statlige part til å fremlegge sitt syn på saken. Den som klager vil oversende ytterligere informasjon og synspunkter til komiteen, dersom dette er nødvendig for å belyse saken. Etter at saken er fullstendig belyst, vil komiteen ta saken opp til endelig vurdering og avgi sin uttalelse og konklusjon. Dersom komiteen kommer fram til at det foreligger brudd på konvensjonen, vil den statlige part bes om å iverksette nødvendige skritt for å følge opp komiteens konklusjoner og anbefalinger. Hvis komiteen konkluderer med at det ikke foreligger noen krenkelse av konvensjonen, vil saken være avgjort.

Linker

FNs traktatdatabase for menneskerettigheter har en oversikt over alle beslutninger og sluttdokumenter gjort i forbindelse med individuelle klager fra de overvåkningskomiteene som behandler slike klager (nevnt ovenfor): http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf


Oppdatert 17.12.2007
Publisert av: Webmaster