FNs erklæring om urfolks rettigheter for urfolksungdom
FNs menneskerettigheter og urfolks rettigheter
SAMISK SELVBESTEMMELSE
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten?
Et globalt perspektiv
SAMISK SELVBESTEMMELSE AUTONOMI OG ØKONOMI, SAMETINGETS MYNDIGHET OG AUTONOMI INNENFOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
 
 
 
 
Promotion and protection of all human rights, civil,
political, economic, social and cultural rights,
including the right to development
Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous
peoples, James Anaya
Report of the Special Rapporteur on the situation of human
rights and fundamental freedoms of indigenous people
State of the World’s Indigenous Peoples

 
Konsultasjonsretten


Foto: Mihkku Solbakk

Hvem er det som vet hva som er best for en kultur? Urfolk har opp igjennom historien blitt utnyttet og behandlet på en særdeles nedverdigende måte av de statene de er en del av. Mange av disse regjeringene har hevdet at det var for deres eget beste. Dette kan også sies om Norges fornorskningspolitikk, som staten i god humanitær utviklingsånd mente var til beste for samene. [1] Urfolk har lenge måttet kjempe for å bli hørt og konsultert i forhold til hva som er best for deres egen kultur. FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27 er i likhet med landrettighetene også utgangspunktet for urfolks konsultasjonsrett. Med utgangspunkt i det Menneskerettighetskomiteen har sagt om landrettigheter, går de videre i sin utreding i General Comment nr. 23 og presiserer at:

The enjoyment of those rights may require positive legal measures of protection and measures to ensure the effective part icipation of members of minority communities in decisions which affect them. [2]

Representanter for urfolk har altså en rett til å bli konsultert i de sakene som angår dem, noe som vil innebære blant annet deres kultur, levesett og framtiden for deres barn. Konsultasjonsretten må ses i sammenheng med spørsmålet om hvem som skal bestemme hva som er i samiske barns beste interesse. Artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk (1989) utdyper konsultasjonsretten:

Article 6
1. In applying the provisions of this Convention, Governments shall:
(a) Consult the peoples concerned, through appropriate procedures and in particular through their representative institutions, whenever consideration is being given to legislative or administrative measures which may affect them directly;
(b) Establish means by which these peoples can freely participate, to at least the same extent as other sectors of the population, at all levels of decision-making in elective institutions and administrative and other bodies responsible for policies and programmes which concern them;
(c) Establish means for the full development of these peoples´ own institutions and initiatives, and in appropriate cases provide the resources necessary for this purpose.
2. The consultations carried out in application of this Convention shall be undertaken, in good faith and in a form appropriate to the circumstances, with the objective of achieving agreement or consent to the proposed measures.

I kjølvannet av, og prosessen som førte til Finnmarksloven, der blant annet Stortingets justiskomité gikk i direkte forhandlinger med Sametinget, ble det inngått en Konsultasjonsavtale mellom regjeringen og Sametinget, basert på ILO-konvensjonen artikkel 6. Den ble undertegnet 11.mai 2005 av daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg og tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø. Konsultasjonsprosedyrene gjelder for regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter. Konsultasjonene med Sametinget skal foregå i god tro og med en målsetting om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak. [3] Erfaringene så langt tilsier likevel at det er flere utfordringer som preger konsultasjonene. Viljen til å konsultere er stor på politisk nivå, men ikke alltid like stor på administrativt nivå. Sametinget skriver blant annet i én av sine protokoller at:

Vi har opplevd mye tidsbruk på å diskutere hvilke forpliktelser konsultasjonsavtalen inneholder før vi har kunnet begynne med selve saken. Flere departementer har hatt innvendinger til at avtalen medfører merarbeid for dem, noe som også har blitt brukt som argument for å gå utover konsultasjonsavtalen. […] Vi har opplevd at det i konsultasjonsprosesser der vi har kommet til enighet, i etterkant fra statlig hold har blitt besluttet endringer. Det er av svært stor viktighet at de som konsulterer Sametinget har den nødvendige forankring og beslutningsmyndighet. [4]

Her kan det også være verdt å nevne en episode fra International Association for Impact Assessment, 23.-26. mai 2006 i Stavanger. Da en talskvinne for Miljøverndepartementet ble spurt av Sametingets visepresident om hvorfor departementet ikke hadde konsultert Sametinget før de la fram Forvaltningsplanen for Barentshavet, svarte hun at Sametinget hadde hatt full anledning til å delta på åpne høringer. I tillegg føyde hun til at, ifølge hennes forståelse, var det samiske folk en del av det norske folk. Det er uklart hvorfor hun tilføyde den siste setningen, men det er ingen tvil om at uttalelsene skapte en litt amper stemning.

Linker

International Working Group on Indigenous affairs har egne sider om urfolks deltagelse i politiske beslutninger: http://www.iwgia.org/sw229.asp

Eva Josefsen har skrevet en utredning om samisk politisk innflytelse i Norge, Sverige og Finland: ”Samene og de nasjonale parlamentene – kanaler for politisk innflytelse”: http://www.galdu.org/govat/doc/nasjonale_nett.pdf

Regjeringens nettsider om konsultasjonsplikten mellom regjeringen og Sametinget inkludert protokollene fra konsultasjonene mellom AID og Sametinget: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id=86931

Sametingets sider om konsultasjonsavtalen: http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=1054&back=1&MId1=12&MId2=297&sprak=norsk


[1] Minde, Henry (2005): Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: gáldu čála - tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 3/2005, side 6 og side 27

[2] UN Document: CCPR/C/21/Rev.1/Add.5, General Comment no. 23: The rights of minorities (Art. 27), paragraf nr. 7

[3] Se Arbeid- og Inkluderingsdepartementet (11. mai 2005): Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Oslo, punkt nr. 6.

[4] Se Sametinget (2006): Protokoll fra det halvårlig konsultasjonsmøte 30.06.06 mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten, side 1.